Rutiner er døden, noe tid til sprell må jeg ha

Vi tar det besøket til familien.

Ja, barna vil sovne på veien.

Ja, de vil bli vanskelig å legge etterpå.

Men noe liv må vi ha.

Jeg sitter oppe og leker med Lego med sønnen min. Glemmer tida. Før jeg kjenner meg trøtt.

Å, shit. Vi må skyndte å legge oss.

Det var så digg å se han. Så oppslukt, så konsentrert. 

På skolen sier de han ikke sitter stille. Jeg har sett han gjennom vinduet. 

Hodet går rundt og rundt, armene, beina. Sidemannen himler med øynene.

Men her hjemme, konsentrert, rolig.

Det er verdt det.

Litt lite søvn, litt dårlige rutiner.

Det er prisen vi må betale.

For å ha et liv.